Sport.00, eM-uka Berlin/Glasgow 2018: Friidrett og BMX-sykling.
For en tid tilbake hadde vi et metodeseminar om formidling for forskerne i prosjektet.
Dette er sider som medisinen kjenner for lite til.I en lovendring fra 1991 ble det presisert at objektive funn skulle være et viktig sykdomskriterium.I to av tre konsultasjoner stammer faktisk diagnosen i hovedsak fra pasientens sykehistorie.I dag vet vi at bare 1213 prosent av pasientene hos primærlegen får en klassisk sykdomsdiagnose.Gjennom prosjektarbeidet er det for eksempel dokumentert at når kvinner opplever å bli tatt på alvor, har det gunstig innvirkning på sykdomsopplevelsen.Nrksport.05, eM: Golf, sport.30 4-4-2 med Schau og Aune, nrksport.Malterud ble professor II i medisinsk kvinneforskning i 1994, men er fortsatt alene professor innen dette fagfeltet.Når jeg nå hører at Stoltenberg og Bondevik på ny er bekymret for trygdeytelsene og økningen av uføretrygdede, lurer jeg på om det nok en gang skal komme en innskjerping som vil gå ut over kvinnene.Tverrfaglig paraplyprosjekt, paraplyprosjektet som begynte i 199293, omfatter i alt 18 prosjekter og tar for seg langvarige tilstander med subjektive symptomer sex skjulte cam video som kroniske muskelsmerter, hodepine, utmattelse, underlivs- og revmatismeplager.Ofte definerer ikke legen kvinnelige pasienter som syke selv om de er åpenbart invalide.Gjennom hele sitt yrkesliv har hun kombinert teori og praksis.Et sinkefag innen vitenskapsteori, gjennom paraplyprosjektet er vi kommet på sporet av sammenhenger og forklaringer som kan bidra til økt innsikt i de «ubestemte» helseplagene og bedre hverdagen for pasientene, sier Malterud og understreker: Vi tror ikke på enkle løsninger og enkle svar.Kravet om ekte sykdomsdiagnose med objektive funn hindrer trygdemessig likestilling.Vi innser at helse og kropp er komplisert.Og en viss toleranse for at ikke alt blir 100 prosent korrekt gjengitt.Behov for økt kunnskap om og anerkjennelse av symptomdiagnosene.Medisinsk kvinneforskning kan bidra med ny kunnskap og nye teoretiske modeller ved å se på helse og sykdom fra en annen kant.Det står i kontrast til miljøet innenfor akademia, som professor Malterud synes er preget av mye lukkethet.Noen mindre prosjekter er avsluttet, men de fleste pågår fortsatt.I dag ser vi at dette har ført til en systematisk negativ velferdspolitisk forskjellsbehandling av kvinner, sier landets eneste kvinnelige professor i allmennmedisin, Kirsti Malterud.
Dermed gis det heller ikke rett til trygdemessige ytelser fra det norske helsevesenet.





Kvinner som har «vondter» fordi de er både fysisk og psykisk nedkjørt, er selvsagt ikke de som roper høyest og mest velartikulert om sin situasjon.
Et slikt felt er kvinnenes erfaringer i møte med legen og innsikt i hva som skaper avmakt for kvinner som er i pasientrollen.

[L_RANDNUM-10-999]